Råtten utleiesak i Lillehammer

Av redaksjonen.

Vi har fått tips om en sak hvor to samboere i Lillehammer har flyttet inn i en helsefarlig leilighet. Da de forsøker å heve kontrakten blir de møtt med et krav på 28.800kr. De går til sak mot utleier, men sistnevnte får medhold. Det ender med at leietakerne må betale et krav på 16.000kr i tillegg til saksomkostninger.

Med hensyn til partenes personvern vil vi ikke publisere avslørende detaljer, inkludert navn.

Vi har fått tilsendt følgende tekst av den ene leietakeren: 

«I august flyttet jeg og min samboer inn i en kjellerleilighet på Lillehammer i utkanten av sentrum. Dagen vi flyttet inn oppdaget vi at på flere av rommene var det både fuktskader og mugg (vi så ikke noe til dette da vi var på visning).

Jeg sendte melding til utleier med en gang (med vedlagte bilder) og han sa at han skulle se på det da han kom hjem fra ferie.

Da han kom hjem sa han at han skulle fikse det, og utleier og min samboer hadde en muntlig avtale om at vi fikk heve kontrakten dersom det oppsto problemer. Han fikset bare et av rommene og ignorerte de andre rommene.

Jeg har en allergi mot hussopp og begynte å slite med allergien etter en stund, så jeg og samboeren min hevde kontrakten og flyttet ut.

Ifølge utleier hadde ikke vi noen grunn til å flytte ut, til tross for at det fortsatt var mugg og fuktskader i leiligheten en måned etter han først ble varslet. Vi fikk et krav på 16.400kr fra utleier, hvilket vi sa nei til.

Da vi sa nei til dette kravet og det ble stille i noen måneder, trodde vi at alt var over. Det var det ikke. I midten av november fikk vi et brev fra politiet angående krav. Vedlagt lå leiekontrakt, brev fra utleiers advokat, brev fra vår advokat og brev fra forbrukerrådet. Kravet var nå på 28.800kr, så vi sa selvfølgelig nei igjen.

Dette endte med at vi i slutten av desember fikk brev om rettsmøte i januar. Alt var en utrolig lang og utrolig tung prosess. Vi endte opp med å tape saken mot utleier og må nå betale 16.000kr + 575kr i saksomkostninger.»

Saken er nok ikke unik, men tjener som eksempel på de råtne konsekvensene av boligmarkedet vi har i dag. Småkårsfolk må ofte ta til takke med helseskadelige leiligheter, som gjerne er de eneste de har råd til. Samtidig kan boligspekulanter og råtne utleiere drive opp prisene og kutte kostnader på nødvendig vedlikehold – bare med hensyn til størrelsen på egen lommebok. 

Etter nyliberalismens inntog i norsk politikk på åttitallet har boligmarkedet blitt stadig mer privatisert, og politikken om at så mange som mulig skal ha et rimelig sted å bo er forlatt. Resultatet er at flere og flere blir nødt til å leie bolig og har mindre og mindre utsikter til å eie sin egen bolig. De siste ti åra har leieprisene i de store byene økt nærmest uavbrutt, samtidig som vanlige folk bruker mer av inntekten sin på bolig enn før. Det er god grunn til å tro at dette gjelder unge folk i større grad.

For utleierne og boligspekulantene er dette et akseptabelt scenario, men for ungdom og småkårsfolk er det ikke holdbart. Man skal ikke være nødt til å bo i en leilighet med husmugg og attpåtil bli økonomisk straffet når man prøver å heve kontrakten.

I møte med dette må vi hevde at bolig er en menneskerett. Alle har krav på en trygg og sunn plass hvor de kan trives. Det er slett ikke radikalt – det er menneskelig. 

Foto: privat.
Foto: privat.

Selv om dette i utgangspunktet er en nyhetssak kan vi ikke unngå en politisk vridning. Å stille urett fram i lyset er en politisk handling vi ikke kan beklage.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *