Internasjonalt, Noreg

25. januar – en internasjonal protestdag mot ny krig i Midtøsten

Foto: privat.

Av Geir Hem, medlem i Rødt og «Stopp NATO»

I over 90 byer i USA var det protester 25. januar. Initiativet ble tatt av en samling antikrigs-organisasjoner. Det spredde seg fort som en internasjonal protestdag, med demonstrasjoner på flere kontinenter.

Aksjonen fikk også støtte fra «The International Peoples Assembly» (IPA). De representerte deltakere fra over 90 land som utviklet et samarbeid på møtet 24. til 27. februar i 2019 i Caracas. På møtet i Caracas ble det laget et ’Manifest’ til «forsvar for suvereniteten og selvbestemmelsen til Venezuela, og til forsvar for den bolivariske revolusjonen.»

Nå sendte de ut en uttalelse om:

«å delta i den internasjonale aksjonsdagen mot krig i Iran og Irak, den 25. januar. Den første drivkraften for denne aksjonen er gitt av forskjellige organisasjoner med base i USA, som alle ber om fred og motarbeider en annen katastrofal krig. De inviterer alle mennesker som elsker fred til å reise seg og sier NEI til en ny krig i Midt-Østen.»

I Oslo tok Stopp NATO og Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet initiativ til en demonstrasjon foran Utenriksdepartementet. Grunnlaget for demonstrasjonen ble formulert som:

«Ingen ny krig i Midtøsten!

Slutt opp om den internasjonal kampanjen som oppfordrer fredsorganisasjoner og andre sosiale bevegelser til å ta til gatene den 25. januar i en verdensomspennende bevegelse med et sterkt antikrigsbudskap.

Midtøsten er på grensen til en ny katastrofal konflikt. 17 år etter invasjonen av Irak ser det ut til at USA er på vei mot en krig med Iran. Den utenomrettslige henrettelsen av Qasem Soleimani med drone-raketter, uansett hva hans forbrytelser har vært, er en provoserende krigshandling og et brudd på folkeretten. USAs president Trump undergraver regelmessig den internasjonale juridiske rettsorden. Vi vil ikke at jungelens lover og krigens logikk skal styre verden. Krig vil destabilisere Midtøsten ytterligere og true stabiliteten i verden. Vanlige borgere vil være ofrene. Etter USAs droneangrep 3. januar har den militære situasjonen i Midtøsten eskalert. Folk i Midtøsten har lidd nok. Vi sier stopp! Vi ønsker ikke en krig med Iran. Ikke i vårt navn!

Vi sier tydelig fra om at ingen norske soldater skal sendes til Iran for å dø i en ny krig, og soldatene i Irak må hentes hjem i tråd med ønskene fra Iraks nasjonalforsamling.

FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser kaller attentatet den 3. januar for «ulovlig». Norge må føre en selvstendig utenrikspolitikk bygget på folkeretten, og fordømme USAs statsutførte drap som brudd på folkeretten.

Landene i Midtøsten skal ikke lenger være en slagmark for stormaktsrivalisering. Vi støtter folks opprør og kamp for frihet, demokrati og selvstendighet i Midtøsten!

Vi samles lørdag 25. januar for å si “Ingen ny krig i Midtøsten” med hovedparolene:

    • Norge må fordømme USAs statsutførte drap som brudd på folkeretten

    • Ingen norske bidrag i en eventuell krig – hent soldatene hjem!

    • Støtt folks opprør og kamp for frihet, demokrati og selvstendighet i Midtøsten!»

Demonstrasjonen i Oslo fikk en viss bredde i tilslutning fra ulike organisasjoner og partier.

LO i Oslo sluttet seg til, og «Norges Fredslag» og «Norges Sosiale Forum» i tillegg til Latin-Amerika gruppe i Oslo (LAG Oslo) og «Norge ut av NATO».

Disse partiene støttet demonstrasjonen: Sosialistisk Ungdom og Oslo SV, Rødt og Rød Ungdom, NKP og Ungkommunistene og KPML («Kommunistisk Plattform Marxist-Leninistene).

«Ingen ny krig – ikke i vårt navn» ble det ropt foran Utenriksdepartementet. I begynnelsen av februar driver en ny kontingent norske soldater og pakker for å overta vaktskiftet til de som alt er i Irak. Det skjer samtidig som Iraks Nasjonalforsamling og store folkebevegelser roper «kom dere hjem». Derfor ropte demonstrantene i Oslo «Hent soldatene hjem»

Det burde vært flere tilsluttede organisasjoner og større oppmøte. At det møtte opp færre enn hundre personer, skyldes både at informasjon om demonstrasjonen var lite synlig i media – ut over Facebook blant den indre sirkel av antikrigs-aktivister. Men også at det kan være en oppfatning at den akutte krigstrusselen nå er litt «på hold».

Derimot er krigsfaren høyst reell, og det er viktig å fortsatt holde på parolen om «Ingen ny krig i Midtøsten» og at norske soldater – såvel som USAs og NATOs – ikke har noe å gjøre i Midtøsten eller andre steder. Og det er viktig å holde presset på myndighetene om å føre en selvstendig utenrikspolitikk og fordømme USA-utførte drap som det det er – brudd på folkeretten.

Mot fienden her hjemme

Det er ikke slik at Norge bare er et haleheng til USA. Vi deltar i disse krigene fordi vi er en del av den aksen som tjener på krigene.

I en situasjon hvor den aktuelle debatten dreier seg om at regjeringen ikke fordømmer USAs drap og forsetter å sende soldater til Irak, så var et hovedfokus i demonstrasjonen i Oslo rettet mot «fienden hjemme». En internasjonal solidaritet må baseres på at protestbevegelser i de enkelte landene samler folkebevegelser mot egne lands ansvarlige, og samtidig viser solidaritet ut over landegrensene. Det betyr at demonstrasjonen i Oslo også absolutt var rettet mot USAs og NATOs imperialistiske aggresjon – i hele Midtøsten.

Støtte til folks kamp

Demonstrasjonen i Oslo hadde med parolen: «Støtt folks opprør og kamp for frihet, demokrati og selvstendighet i Midtøsten!» Dette bidro til bredde og at både LO i Oslo og Norges Sosiale Forum sluttet seg til.

Samtidig så er det stilt spørsmål ved om en sånn parole – i denne sammenhengen – ikke kan ta brodden fra en felles protest mot USA og NATO? Vi kjenner til at USA og NATO bruker ord om humanisme og demokrati som begrunnelse for sine kriger og regimeskifter.

Martin Luther King er kjent for sine taler for ca. 40 år siden. Han fremmet sterke budskaper om sammenhengen mellom sosiale bevegelse, kamp mot rasisme, for folks velferd og mot krig.

Dette gjelder i de aggressive krigførende landene, men uttrykker også viktigheten i støtte til folks kamper som utsettes for imperialistisk rivalisering og undertrykking.

Denne sammenhengen kom til uttrykk ved at «Norges Sosiale forum» sluttet seg til demonstrasjonen. Ole Mikal Yong Pedersen, som er internasjonalt ansvarlig i «Norges Sosiale Forum», leste opp en appell fra den irakiske protestbevegelsen:

«Krig truer med å undergrave alle gevinstene fra de store massebevegelsene.. Det truer med å ødelegge enheten som holder folket i regionen sammen. Krig vil bli brukt skamløst, av ondskapsfulle, men mektige få, som en unnskyldning for å omgå folks krav om rettferdighet. Krig vil føre til alvorlige brudd på menneskerettighetene og er en alvorlig trussel mot livene til menneskerettighetsforkjemperne.

Bli med og gi aktiv støtte til de revolusjonære folka i verden! Stå i solidaritet med oss, med dem, og alle våre rop om rett og rettferdighet. Sammen kan vi åpne et vindu til en fremtid fri fra krigens ødeleggelser. Vi kan ha en fremtid som er trygg og fredelig, demokratisk og rettferdig!»

Se også: “A Message To Our Friends, Demonstrators Against War All Over The World”

Siavash Mobasheri, som er leder i Rødt Oslo, sa i sin appell at han var glad for at parolen om å støtte folks kamp var med. Han understreket at:

«En ensidig fordømming av USAs imperialistiske krigshandlinger, uten å se det i sammenheng med det iranske regimets brutale fremferd, skaper stor frustrasjon blant folk med bakgrunn fra Iran og andre i regionen.»

«Det mange ikke forstår i lys av de siste dagenes utvikling, er at den progressive folkelige bevegelsen i Iran vil bli kraftig undertrykt i en situasjon der regimet kan bruke en eventuell krigsfare for alt det er verdt.»

Se også: “Ikke noe å juble over i Iran”

Til spørsmålet om ikke støtte til folks kamp for demokrati tar brodden fra en akutt fare for ny krig og at alt skyts bør rettes mot USA og NATO. Verden er full av motsigelser. Jeg mener at svaret på spørsmålet er avhengig av grunnlag og hvilke folkelige krefter som vi er solidariske med. Vi må være tydelig på ikke å støtte regimeskiftekriger.

Det er også sånn at autoritære og despotiske regimer selv ser seg tjent med «krigsfare».

Det er et sentralt element i antiimperialistisk arbeid å støtte nasjoners kamp for selvstendighet.

Samtidig så er det sånn at store folkebevegelser i Midtøsten ser denne sammenhengen. De har krigserfaring på kroppen, og sier BÅDE nei til ny krig, USA og NATOs innblanding, og slåss på eget grunnlag for frihet og demokrati – også mot rivaliseringen mellom flere reaksjonære krefter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *