Žižek og kommunismen

Av Mikael Lyngaas og Vegard.

7.desember besøkte den anerkjente og kontroversielle slovenske filosofen Slavoj Žižek Universitet i Bergen for å holde en tale med tittelen “Why I Am Still A Communist”, samt å bli intervjuet av den nyklassiske økonomen og podcast-hosten Tyler Cowen. Ut fra arrangement-beskrivelsen skulle en tro at Žižek kom til å reflektere på kommunismens relevans i 2019 med utgangspunkt i de utfordringene vi nå møter i dag. I klassisk Žižek-stil handla derimot store deler av hans tale og intervju om en rekke av hans yndlingstemaer nå for tiden: klimakamp og Greta Thunberg, ideologi, folkevandring samt kritikk av økologi og overvåkning. Men selve spørsmålet som arrangørene stiller, “So why is Žižek still a communist?” blir aldri besvart ordentlig. For kan egentlig en esoterisk kjendisfilosof som Žižek sies å være en revolusjonær kommunist?

For de som er kjente med Žižek og hans prosjekter de siste årene så vil man se helt klart at det er ikke noe nytt i hans tale og mange av poengene er nesten klippet og limt ut fra andre taler han har gitt. Ofte har Žižek blitt omtalt som den “mest farlige filosofen i vesten” – men er han virkelig det? Bak provokasjonene, vitsene og de abstrakte hegelianske og lacanske teoriene ligger det nemlig ingen revolusjonær politikk. Žižek argumenter iblant for “radikal politisk endring” men forklarer sjeldent hva dette vil gå ut på. I foredraget uttrykte han derimot støtte til de sosialdemokratiske politikerne Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, og i intervjuet med Tyler Cowen kom det fram at han bruker merkelappen “kommunist” fordi det er “mer radikalt” enn sosialisme-ordet. Dette mener vi er å redusere kommunismen til noe innholdsløst.

Žižek sin tale baserte seg på tre hovedtema, eller “trusler” han mener er definerende for samtida vår. Disse var massemigrasjon, økologisk krise og overvåking samt digital manipulasjon. Žižek peker på desse problemene for å rettferdiggjøre kommunismens relevans, og påpeker ganske riktig at den liberale venstresiden ikke har noen gode løsninger på disse. Ganske riktig, men hvilket alternativ foreslår Žižek? Njord Svendsen i Khrono sa det slik i sin oppsummering av foredraget:

— Verken markanden eller noko statsapparat som vi kjenner det kan løyse dette, sa Zizek, som verka til å fortsatt vere kommunist mot slutten av foredraget, utan at det nødvendigvis var eit krystallklart svar i lufta på kvifor.

Det var neppe noen som kom ut av salen 7. desember mer sikre på hva kommunisme betyr eller hvorfor den er relevant. Kanskje Žižek har forstått noe vi ikke har forstått? Å hemmeligholde synspunkter på denne måten er ikke konstruktivt og bidrar ikke til klarhet i den kommunistiske bevegelsen. Vi kan vende tilbake til Marx og Engels, grunnleggerne av den vitenskapelige sosialismen:

Kommunistene gir avkall på å hemmeligholde sine synspunkter og hensikter. De erklærer åpent at deres mål bare kan nås ved at hele den nåværende samfunnsorden styrtes med makt.

Denne typen ærlighet står i direkte motstrid til den debattstilen Žižek bruker og den kommunismen han ser ut til å forfekte. Žižek har ikke bidratt til mer klarhet, men bidrar til mer forvirring. Žižek tar riktignok jevnlig opp marxistiske debatter og teoretikere, riktignok ikke for å argumentere for noen fremtidig revolusjon eller gjenoppliving av den kommunistiske bevegelsen. Dette er trolig grunnen til at han har blitt plassert i marxist-båsen, ettersom de aller færreste akademikere har verken tatt Marx og marxisme seriøst siden 80-tallet. For Žižek er imidlertid ikke poenget å følge Marxs maxim om at “filosofene hittil bare har fortolket verden, men at det virkelige poenget er å forandre den” – snarere det stikk motsatte.

I den grad Žižek skal ha honnør, er det for å ha fenget interessen til mange og skapt diskusjon rundt kommunisme-begrepet. Det er stort at flere hundre mennesker stiller opp på et akademisk arrangement for å høre om kommunisme – samme år som Rødts landsmøtevedtak om å beholde “kommunisme” i prinsipprogrammet skapte stor ståhei i media. Mye av grunnen til at Žižek har blitt en kjendis til å begynne med må ha noe med det faktum at han tar opp kontroversielle temaer og aktivt provoserer sine lesere gjennom esoteriske tenkere (Hegel og Lacan). For oss er ikke Žižek stort mer enn dette, og på lang sikt er det ikke flere kjendisfilosofer vi kommunister trenger. Vi trenger mindre akademisk synsing og obskurantisme, flere organiske intellektuelle, klare hoder og mennesker som evner å smi sammen teori og praksis.  

Se også:
http://www.akp.no/hefter/manifest/manifestet.htm
https://www.currentaffairs.org/2019/10/what-is-zizek-for
https://khrono.no/slik-talte-slavoj–optimisme-er-oppskrift-pa-sjolvmord/426335
https://www.nytid.no/zizek-som-kommunist/

One Comment on “Žižek og kommunismen”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *