Krise i Arbeiderpartiet

Denne artikkelen har blitt oppdatert 28.august 15:50 

Trond Giske ble nylig enstemmig anbefalt av valgkomiteen som leder i Trøndelag Arbeiderparti. Dette har vekket sterke reaksjoner i og utenfor partiet. Dette er et svært viktig verv som kan bety en ministerpost for Giske i en mulig rød-grønn regjering ved neste valg. I 2018 trakk Giske seg fra sitt verv som nestleder i AP som følge av varslinger om seksuell trakassering midt under #MeToo-bølgen. 

 

Politikere i AP kom med følgende utsagn i oppropet mot Giske.

Ja, Trøndelag velger selv sine ledere, men når dette valget smerter og skader oss alle, synes vi det er riktig å gi beskjed: Dette føles feil for oss! Metoo var et veiskille. Vi vil ikke lenger akseptere denne typen atferd fra våre ledere. Det må være grenser for hva vi kan akseptere i et parti.” 

AP-ledelsen har tydeligvis ikke tatt #MeToo innover seg. Dette viser ikke bare inkompetanse, men til partiets usle forsøk på enighet. Konflikten mellom grasrota i AP og AUF som nå går hardt ut mot Giske og Trondheims-ledelsen kommer trolig til å sette partiet i en enda mer sårbar posisjon mot det kommende valget i 2021. 

I 2018, under varslingssakene mot Giske, gikk Jonas Gahr Støre og partiledelsen for en “sentrumslinje” hvor de hverken tok side mellom varslerne eller Giske. I praksis var dette en passiv støtte til Giske og hans støttespillere. For partiledelsen er det viktigst å holde partiet samlet og beholde egne maktposisjoner. Et reelt oppgjør med den sexistiske ukulturen i partiet må innebære en grunnleggende omlegging av partiorganisasjonen. Dette er for ubeleilig for ledelsen.

Som forsøk på å holde partiet enhetlig har ledelsen både latt være å svare for seg, samt snakket om “begge sider” i en konflikten som om det dreide seg om en saklig uenighet. Dette er nok ikke annet en symptomer på partiets karrière-politiske og byråkratiske natur. 

Valget av Giske til leder i Trøndelag Arbeiderparti er et varsel på partiets videre nedgang. Med mangel på handlings-kraft i lys av massearbeidsledigheten og klimakrisen fortsetter AP å tape støtte. Konflikten viser oss at AP forlengst har utspilt sin rolle både som arbeiderparti og som generell progressiv kraft.

Oppdatering:

Tidligere 28.august ble Giske vraket av valgkomiteen i lys av oppropet og presset. Noe som har ført til en kamp om lederverv mellom Tone Våg og Ingvild Kjerkol. Hendelsen kommer av den enorme motstanden vist av de mange kvinnene i partiet, varslerne og ungdoms-partiet. Konsekvensene av denne vrakingen er fortsatt uklar, og det er klart at valgkomiteen som tidligere hadde enstemmig innstilt Giske ikke forventet reaksjonen i partiet og offentligheten som sådan.

About redaktør

Historiestudent og Marxist.

View all posts by redaktør →

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *