Svar til Rødt: Mellom klassesamarbeid og refleksjon

Raud Tid er ei plattform for debatt på den revolusjonære marxistiske venstresida. Innlegga vi publiserer er ikkje nødvendigvis uttrykk for vår eige redaksjonelle linje. Innlegg kan sendast til kontakt@raudtid.no.


Av Mats Alfred Olsen. 

Bakgrunnen for min opprinnelige artikkel var å skape større klarhet rundt begrepet “folkestyre” og diktatur. Etter min mening spres det borgerlige tanker fra Rødt her som ødelegger muligheten for marxistisk forståelse om ikke disse tankenes klassekarakter blir avslørt.

Mikael Lyngaas skriver i artikkelen Rødt: Mellom klassesamarbeid og refleksjon “Olsen identifiserer rett at Rødt befinner seg i en vanskelig posisjon mellom kommunisme og reformisme”. Jeg forstår at mitt innlegg kan tolkes slik, men dette er ikke min mening. Jeg mener at Rødt forsøker å nå ut til både revolusjonære og reformistiske sosialister og kommunister i sitt prinsipprogram. Men dette betyr ikke at Rødt befinner seg i en posisjon mellom reformisme og kommunisme. Jeg mener Rødt i all sin praksis er ett reformistisk parti. Også prinsipprogrammet er et reformistisk prinsipprogram, selv om det gir noen halmstrå til revolusjonære medlemmer av partiet.

Revisjonisme i en kommunistisk kontekst betyr å revidere vekk revolusjonære elementer fra marxismen og erstatte dem med ideologi som gjør marxismen tannløs og ufarlig for den borgerlige staten. Vi er alle produkter av den virkeligheten vi lever i. I alle klassesamfunn er det slik at den herskende klassen (eller klassene) vil spre sin ideologi. Det er de som besitter de største ressursene for å både produsere og spre ideologi. Denne ideologien vil alltid i mer eller mindre grad påvirke de revolusjonære og gjør at det blir en evig kamp og klare å skille revolusjonær fra borgerlig ideologi og å hindre at borgerlig ideologi vinner terreng i den revolusjonære bevegelsen.

Det er verdt å nevne at Rødt med forgjengere er langt fra det første revolusjonære prosjektet som strander som et reformistisk haleheng til borgerskapet. En rekke partier og prosjekter har gjort dette før. Det siste stedet hvor de revolusjonære frasene henger igjen er i festtaler og prinsipprogrammet. 

 

Les også: Debatt: Rødt mellom reform og revolusjon

 

Slik er også historien for partiet AKP. Lyngaas henviser til Øgrim når han peker på Deng Xiaoping. Det er helt korrekt at AKP (som de fleste andre Europeiske maoistiske partiene) feilet i å avsløre revisjonismen til Deng. Spørsmålet om Deng er et slående bevis på ettergivenheten for revisjonismen som rådet i disse partiene (inkludert AKP) allerede på denne tid (1976). Deng var allerede avslørt som reformist og “vandrer på den kapitalistisk veien” av Mao. Når AKP endelig brøt med Kina, så var det ikke som følge av at de hadde avslørt og tatt et oppgjør med revisjonismen, men snarere tvertimot på grunn av at det var lite opportunt å identifisere seg med Kina etter episoden på Den himmelske freds plass i 1989.

Når AKP slo seg sammen med Rødt i 2007, så var i virkeligheten kommunismen allerede visket helt ut av partiet i alt annet enn i navnet.

Lyngaas peker på at sammenbruddet i de revisjonistiske regimene i østblokken i 1991 ble en enorm utfordring for den kommunistiske bevegelsen. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Sammenbruddet var ikke noen ideologisk utfordring for dem som allerede hadde avslørt revisjonismen. Men for de partiene som ikke hadde det – eller som i AKP sin del – bare delvis hadde avslørt revisjonismen ble det en utfordring. Det er et lite historisk paradoks at AKP som ble etablert som en kommunistisk reaksjon på Moskva-revisjonismen i NKP strandet som parti knekt av revisjonisme fra Beijing.

Avslutningsvis vil jeg si at Lyngaas tar feil når han tror jeg har motvilje mot Rødt. Det han ser er ikke motvilje, men en manglende tro på Rødt som et revolusjonært prosjekt.

Lyngaas tolker meg til å mene at jeg mener problemet med Rødt er at det “ikke bruker visse marxistiske begreper”. Her har han misforstått meg igjen. Det grunnleggende problemet med Rødt slik jeg ser det stikker betraktelig dypere. Min mening er at Rødts opphav bukket under for revisjonismen lenge før Rødt ble opprettet. Rødt er etter mitt syn et resultat av at AKP mistet sitt eksistensgrunnlag, nettopp fordi kommunismen allerede var erstatta i alt annet enn navnet og dvaske utvanna formuleringer i et irrelevant prinsipprogram. Slik jeg tolker Lyngås, så er vi enige på dette punktet. Jeg mener på denne bakgrunn at det aldri objektivt har vært noe tvil om Rødt har vært revolusjonær eller reformistisk/ kommunistisk eller sosialdemokratisk. Rødt var fra dag én et sosialdemokratisk og reformistisk parti. Så vidt meg bekjent har det vært lite utvikling i det spørsmålet siden starten, og iallefall ikke i mer kommunistisk retning.

 

About redaktør

Historiestudent og Marxist.

View all posts by redaktør →

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *