Debatt: Rødt mellom reform og revolusjon

Raud Tid er ei plattform for debatt på den revolusjonære marxistiske venstresida. Innlegga vi publiserer er ikkje nødvendigvis uttrykk for vår eige redaksjonelle linje. Innlegg kan sendast til kontakt@raudtid.no.


Av Mats Alfred Olsen.

Rødt er det største partiet i Norge idag som i prinsipprogrammet erklærer at de har kommunismen som mål. Rødt skriver i slutten av sitt prinsipprogram at de jobber for:

“å avskaffe kapitalismen og erstatte dette systemet med et sosialistisk folkestyre.”

De skriver samtidig at de er revolusjonære og kritiserer den reformistiske strategien og støtter seg på Marx når det gjelder det endelige målet (kommunismen). Men hva er et sosialistisk folkestyre, og hvordan henger det sammen med kommunistenes teori om nødvendigheten av “proletariatets diktatur”?

Hva er folkestyre?

“Folkestyre” er en sammensetning av to ord: “folk” og “styre”. “Folk” kommer fra det greske ordet “Demos”. Demos var en samlebetegnelse for to klasser i det greske samfunnet rundt år 400 før vår tidsregning. I Hellas på denne tiden fantes det to herskende klasser, to mellomklasser som gikk under fellesbetegnelsen “demos” også slavene som den laveste klassen.

Styringsformen “demokrati” er et synonymt begrep med “folkestyre”. Demokratiet som styringsform ble oppfunnet av den greske poeten og statsmannen Solon. Solon skrev:

“Jeg gav til demos så mye privilegier som var nødvendig for dem, slik at de ikke ble fratatt æra si eller forsøkte og ta mer etter den..

demos følger best lederene sine når de ikke er drevet av vold og ikke får for frie tømmer.”

Demokrati (eller “folkestyre”) dreier seg ikke om å gi makta til folket, men om å gi de akkurat nok følelse av innflytelse slik at de gjør som herskerne ønsker ute å lage for mye problemer (for herskerne).

Hva er proletariatets diktatur?

Proletariatet er den klassen av mennesker som hovedsakelig lever av lønnen den får av å selge sin arbeidskraft. En proletar er en arbeider uten noen formell makt i produksjonen over noen andre.

Ordet “diktatur” kommer fra det latinske begrepet “dictare” som betyr å si noe igjen og igjen, eller diktere. I Romerrike ble en dictator utnevnt for en begrenset tid på seks måneder når det var behov for spesielle tiltak. I marxistisk betydning brukes diktatur om en eller flere klasser som har makten over en eller flere andre klasser. Dette diktaturet kan utøves demokratisk (noe innflytelse for folket) eller despotisk (all makt til en keiser e.l.). Ut fra marxistisk forståelse er det altså helt feil å si at diktatur er det motsatte av demokrati. Det motsatte av demokrati i en marxistisk forståelse er despoti. Norge i dag er ett eksempel på et borgerlig demokratisk diktatur. Uten denne forståelsen for begrepene blir det umulig å forstå hva Marx, Engels mfl. mener i sitater som:

«Mellom det kapitalistiske og det kommunistiske samfunnet ligger perioden med den revolusjonære omforminga fra det ene til det andre. Til dette svarer en politisk overgangsperiode hvor staten ikke kan være noe annet enn proletariatet sitt revolusjonære diktatur» (Karl Marx i Kritikken av Gothaprogrammet)

Begrepet “proletariatets diktatur” har skapt og skaper mye misforståelse. Dette er kanskje fra vårt ståsted som marxister tildels selvforskyldt, siden begrepet opprinnelig hadde en noe annen betydning enn slik den har i en marxistisk terminologi. Som nevnt ble begrepet opprinnelig brukt om en situasjon i Romerike når en opprettet en unntakstilstand for 6 mnd. hvor en oppnevnte en diktator som fikk utvida fullmakter i denne perioden. I marxistisk begrepsbruk er ikke dette nødvendig. Her er alle klassesamfunn diktaturer – uavhengig av om de er demokratiske eller despotiske (har en diktator e.l.).

Engels skrev om begrepet «sosialdemokrat» at det var et «upassende» begrep for en bevegelse som hadde som endelig politisk mål å vinne over hele staten, og følgelig også demokratiet (Lenin: Verker i utvalg, bind 8, Oktober forlag, 1977, s. 100).

Som Marx beskriver vil det være nødvendig med et overgangssamfunn mellom kapitalismen og kommunismen. Siden rundt år 1900 har det vært vanlig å kalle dette samfunnet for “sosialismen”. Sosialismen kan som Marx skriver ikke “være noe annet enn proletariatet sitt revolusjonære diktatur”. Dette diktaturet må iallefall på slutten være demokratisk. Det betyr at vi snur det borgerlige demokratiet på hodet. I stedet for at borgerskapet har makta, og arbeiderklassen bare for en ørliten innflytelse slik at de “ikke ble fratatt æra si” (jfr. Solon), så vil det under proletariatets diktatur være arbeiderklassen som har makta, og borgerskapet som får en ørliten innflytelse.

Under sosialismen så vil borgerskapet dø ut som klasse. Gradvis vil små bedrifter dø ut når eieren av foretaket går av med pensjon eller lar seg overtale til å smelte sammen med foretak styrt av den nye sosialistiske staten, eller på annen måte bli erstattet eller omdannet til et statlig foretak.

Det er i denne fasen vi kan snakke om et “sosialistisk folkestyre”. Sosialistisk folkestyre er altså ikke målet for kommunistene, men et middel på veien mot det klasseløse samfunnet – det samfunnet Karl Marx kalte “frihetens rike”. Det er verdt å merke seg at sosialismen fødes ut av revolusjon på ruinene av et dysfunksjonelt borgerlig samfunn – kanskje etablert etter en lengre tid med krig. Vilkårene for demokrati kan derfor i en periode bli umulige. Marx mente derfor at proletariatets diktatur kunne få en despotisk form. Dette er sjølsagt ikke en ønskelig situasjon – hverken et samfunn så kriseprega at demokrati ikke kan fungere, eller det faktum at en har et samfunn med et despotisk styre, men dette kan oppstå uavhengig av våre ønsker. For at en skal kunne gå over til den kommunistiske fasen må det i en slik situasjon først omdanne styringsformen fra despotisk til demokratisk.

Hva er kommunisme?

Kommunismen er et klasseløst samfunn. Siden det er klasseløst, kan det heller ikke ha en demokratisk styreform, siden demokrati som nevnt forutsetter klasser. At styringsformen ikke er demokratisk betyr ikke at demokratiske metoder for å løse motsigelser ikke vil bli brukt. Det vil også under kommunismen være motsigelser som ikke kan løses ved at en diskuterer seg til enighet. I slike tilfeller må prinsippet om at mindretallet underkaster seg flertallet gjelde.

Konklusjon

Rødt kan ikke både ha som mål et klasseløst kommunistisk samfunn og samtidig et sosialistisk folkestyre. Dette er to ting som ikke kan forenes. Rødt kan derimot ha som mål et sosialistisk folkestyre som en etappe på veien mot den endelige målet (kommunismen). Det er slående at Rødt ikke skriver noe om overgangen fra et sosialistisk folkestyre til kommunisme. Er dette på grunn av manglende kunnskap, eller er det på grunn av interne ideologiske motsetninger og hestehandel mellom fraksjoner i partiet? Det finnes krefter i Rødt som mener ettergivenhet for borgerskapets demagogiske angrep på kommunismen, kommunismens begreper, historie og sjel er en god strategi. For dem er det viktig å viske ut begreper og argumenter borgerskapet har angrepet, og erstatte dem med nye argumenter og begreper. En rekke sentrale begreper mangler i Rødt sitt prinsipprogram som for eksempel “proletariatets diktatur” og “borgerskapet”. 

Begrepet “sosialistisk folkestyre” har blitt brukt uten at Rødt har forklart hva de legger i begrepet og uten at de har satt det i en historisk og ideologisk sammenheng. Slik overfladisk og feilaktig bruk av viktige begreper gjør at vi ikke kan forstå marxismen, siden begrepsbruken kolliderer med den vitenskapelige begrepsbruken som marxismens klassikere bruker.

Det underliggende problemet er at Rødt ikke klarer å bestemme seg for om de er et kommunistisk og revolusjonært parti, eller om de er et sosialdemokratisk og reformistisk parti. Her faller Rødt mellom to stoler.

Eksempelvis skriver Rødt i sitt prinsipprogram at: “revolusjonen skal være demokratisk forankra og skje fredelig”. Men i hvilke demokratiske organer skal denne forankringen skje? Er det i borgerskapets demokratiske organer – skapt for å undertrykke arbeiderklassen – dette skal forankres? Er det ikke litt vel naivt å tro at borgerskapet vil tillate at deres egne organer blir brukt for å underminere sitt eget maktmonopol? Hva om borgerskapet – i en situasjon med økte oppsluttning for de revolusjonære oppløser parlamentet, eller på annen måte hindrer det i å fungere. Hvordan skal en da få noen demokratisk forankring? Hvordan skal dessuten revolusjonen skje fredelig? Hva om borgerskapet tyr til våpen for å knuse revolusjonen, skal en da gi seg uten kamp? Hva er erfaringene fra tidligere forsøk på fredelige sosialistiske revolusjoner? (f.eks Salvador Allende i Chile)

Chile's 9/11: Survivors recall horrors of Pinochet coup, 40 years ...
President Salvador Allende blir tvunget til å forlate parlamentet av kuppmakere i 1973

Rødt bør rydde opp i begrepsbruken, og lage seg et prinsipprogram basert på prinsipper og ikke et prinsipprogram som prøver å være to uforenelige ting på en gang (både kommunistisk og sosialdemokratisk). 

Skal vi kunne avskaffe kapitalismen må vi ha kunnskap om kapitalismen og hvordan den  avskaffes. Det er her marxismen kommer inn som en vitenskapelig analyse av dette. Når Rødt roter med begrepene, og legger et annet innhold i dem, så ødelegger de marxismen, og dermed et helt avgjørende verktøy for å kunne avskaffe kapitalismen.


Vil du svare på dette innlegget, eller har du noko anna på hjartet? Send oss innlegg på kontakt@raudtid.no.

About redaktør

Historiestudent og Marxist.

View all posts by redaktør →

One Comment on “Debatt: Rødt mellom reform og revolusjon”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *