Bokmelding: For A Left Populism – En populisme for hvem?

Skrevet av Mikael Lyngaas

 

Kapitalismen er i krise og populismen farer fra alle kanter, bør vi la oss forføre eller bør vi reise kritikk?

I For A Left Populism (2018) argumenterer den belgiske teoretikeren Chantal Mouffe at nyliberalismen som i dag dominerer mange regjeringer rundt omkring i verden må erstattes med et venstrepopulistisk alternativ. Boken leses mer som en teori av hva venstreorientert populisme er snarere enn et polemisk angrep mot nyliberalismen eller kapitalismen som sådan. Mouffe bruker mesteparten av boken på å diskutere populismens natur, dens problemer og kommer ikke virkelig inn på hva slags spesifikk politikk hun tar til orde for. Det argumenteres for at venstrepopulismen “utdyper demokratiet”, men det forklares ikke om dette betyr å bryte opp to-partisystemer over til flertallsdemokrati, arbeiderdemokrati eller en slags generell desentralisering av staten? Hva det “radikale” målet til venstrepopulismen er forblir ekstremt vagt.

 

Mouffe henvender seg til det populistiske øyeblikket som ble opplevd i Europa for noen år siden, og som fremdeles henger igjen mange steder. Dette øyeblikket bestod i en rask fremvekst av venstre-populistiske partier som Syriza i Hellas og Podemos i Spania for å nevne noen få. Men ingen av disse har lyktes med å utfordre nyliberalismens hegemoniske makt betraktelig. Isteden har de tatt på seg rollen til de tradisjonelle sosialdemokratiske storpartiene som i senere tid har ført mer kuttpolitikk og tilsidesatt velferdskrav. 

 

Å spille på borgerskapets arena har sin pris for de venstrepopulistiske partiene. For selv om de har høy oppslutning og gjør det godt i valg så vanner de stadig ut sitt revolusjonære grunnlag og gjør at terskelen for å falle over i opportunisme og klassesamarbeid blir gradvis senket. Istedenfor å være uavhengige partier av og for arbeiderklassen blir disse partiene avhengig av den borgerlige staten, meningsmålinger og opinionen i den borgerlige pressa.

Å delta i valg kan selvsagt være viktig for å nå ut til folk, men når det blir sett på som et mål i seg selv har man et problem. 

“The strategy of left populism seeks the establishment of a new hegemonic order within the constitutional liberal-democratic framework and it does not aim at a radical break with pluralist liberal democracy and the foundation of a totally new political order.”

Mouffes populisme står som populismer flest på svært usikker grunn. Ved første øyekast kan begrepet virke forlokkende. Det tar for seg vanlige folk, deres opplevelser for å bygge en bred politisk bevegelse, men spørsmålet som følger om det virkelig er mer enn dette. Samtidig som venstrepopulismen har fått sin storhetstid på grunn av økonomiske kriser og høyreregjeringers agressive kuttpolittikk så har den autoritære høyrepopulismen blomstret opp. Populisme viser seg for det den er: Et propaganda-verktøy og skalkeskjul for en mangel på betydningsfull politikk. Dette vises også hos Mouffe. Venstrepopulismens mål er ikke lenger det klasseløse, men et forsøk på å bringe tilbake etterkrigstidens sosialdemokrati. Med dette avviser Mouffe delvis teorien om kapitalismens iboende motsetninger og argumenterer for at det aldri kan være en “antikapitalistisk kamp” da motsetninger finnes i spesielle kamper og ikke i kapitalismen som helhet. Som marxister vet vi at dette åpenbart er feil. Likevel er denne tilnærmingen langt mer ærlig enn venstrepopulistiske politikere flest som preker sosialismens gode navn, men fører politikk som ivaretar klassesamarbeidet og den borgerlige stat. 

 

For a Left Populism står igjen som en halvbakt innføring i selve ideologien til venstrepopulister flest, men som politisk prosjekt er det langt fra overbevisende, da spesielt for marxister. Kritikken av Marx lyder som følger: utviklingen over fra kapitalisme til sosialisme er ren utopi og er en ide som er vanskelig å mobilisere folk rundt. Mouffe tar det forgitt at kampen for sosialisme ikke er isolert kampen(e) for likestilling, skeives rettigheter også videre. Disse kampene krysser hverandre stadig og er uoppnåelige innenfor kapitalismens rammer.  Mouffes angrep på marxistene blir da mer avfeiing en reell argumentasjon.

 

Ønsket om å trampe over den marxistiske tradisjonen ved å skape noe “nytt” har og fortsetter å være et hinder i Mouffes og hennes likesinnede tenkning. Venstrepopulismen kan, for å sette det på spissen oppsummeres som en slags “venstreside” av det kapitalisme. Denne siden forsøker å re-nasjonalisere, finansiere velferd og sikre lønninger. Selv om disse tingene er naturligvis verdt å stille seg bak så bryter de ikke med det nåværende systemet og forsøker heller ikke å fundamentalt forandre det, og fungerer heller som en motpol som kapitalismen avhenger av for å kunne fortsette sin eksistens. Selv om dette ikke intensjonelt i boken så låses Mouffe og hennes likesinnede i en tankegang der veien til å bli den “lojale opposisjonen” til høyrepopulistene er den eneste ende-vei.  

For A Left Populism ble utgitt i 2018 av Verso Books. 

About redaktør

Historiestudent og Marxist.

View all posts by redaktør →

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *