Debatt: Til forsvar for voldelige demonstrasjoner

Raud Tid er ei plattform for debatt på den revolusjonære marxistiske venstresida. Innlegga vi publiserer er ikkje nødvendigvis uttrykk for vår eige redaksjonelle linje. Innlegg kan sendast til kontakt@raudtid.no.

Av Ole Bertheus Sørensen

Det kan ikke kalles annet enn svakt når de som sier at de helhjertet støtter Black Lives Matter (BLM) legger til at de er kritiske til denne samme bevegelsens bruk av vold og vandalisme for å rettferdiggjøre deres mangel på engasjement og støtte.

Disse personene er i realiteten for oppslukt i den regjerende ideologien som fremmer passivitet og medskyldighet i politiets undertrykking av svarte. Hadde ikke demonstrasjonene vært voldelige hadde de vært like passive. De ville derimot manglet det skjoldet som beskytter dem mot å bli stemplet som medsammensvorne i rasistenes forbrytelser. Men de er også rasister.

Å la være å gjøre noe når en forbrytelse skjer rett foran øynene dine gjør deg medskyldig. På den andre siden er de som gjør alt de kan ved å organisere og delta i demonstrasjoner, men setter grensen ved bruk av vold og vandalisme. De kan si at det vil være selvdestruktivt og føre til at saken mister folkets støtte. Dette er en løgn gitt til dem, igjen, gjennom den regjerende borgerlige ideologien. Jeg skal i denne teksten argumentere for at vold og vandalisme er moralsk forsvarlig og ofte funker. For å gjøre dette skal jeg for det første vise at fredelige demonstrasjoner har begrenset bruksområde. For det andre skal jeg argumentere for at bruken av vold i demonstrasjoner er moralsk forsvarlig. Og for det tredje skal jeg vise at voldelige demonstrasjoner funker.

 

Ikke-voldelig demonstrasjoner har begrenset bruksområde

At det er mye bedre og mer effektivt med ikke-voldelige demonstrasjoner, boikott og utnyttelsen av stemmeretten sin når en er en del av majoriteten skal jeg ikke si noe imot. Det er når en er i en situasjon hvor man er helt foruten pressmidler at vold og vandalisme et virkemiddel som kan funke svært godt. 

Se for deg en gruppe på ett og et halvt tusen mennesker som kjemper for en sak. Gruppen protesterer fredelig for å endre byen de bor i sine lover. For hver demonstrasjon blir flere hundre arrestert. Til slutt har gruppen gått tomme for villige demonstranter før fengselet har gått tomme for ledige fengselsceller for dem som har blitt arrestert. Demonstrasjonen hadde allerede mye medvind i resten av landet og manglet ikke oppmerksomhet.

Dessverre var gruppen en minoritet og truet derfor ikke de innstemte lederne av byen eller staten som sådan. Dette gjorde at de ikke hadde noen som helst grunn til ikke å arrestere hver eneste demonstrant. 

Uten vold og vandalisme hadde lederne ingenting å tape på å oppløse bevegelsen. Dette er hva som skjedde i byen Albany i staten Georgia i USA mellom 1961 og 1962. Dette var del av den nasjonale bevegelsen for svartes rettigheter som Martin Luther King jr. var involvert i. Det kan virke urettferdig å si at det ville sluttet på noen annen måte hadde de gjort det annerledes sånn og sånn, men med det ikke-voldelige initiativet som de tok var de dømt til å feile simpelthen fordi de ikke hadde et eneste pressmiddel for saken sin. Ved å ta et mer aggressivt initiativ med bruk av vold og vandalisme kunne de ihvertfall hatt en sjanse til å bruke dette ene pressmiddelet til å forlange forandring. Noe som er enda vanligere og som vi ser mer av i vår tid er fredelige demonstrasjoner som dør ut av seg selv. Igjen, på grunn av mangelen på pressmidler, kan styresmaktene bare la være å innvilge kravene til demonstrantene uten noe som helst av konsekvenser og bevegelsens energi dør stille ut.

Den amerikanske borgerrettsbevegelsen stimer av slike eksempler der virkelig forandring bare kom etter voldelige demonstrasjoner. Hva dette viser er at hvis det er en undertrykt minoritet som står bak demonstrasjonene vil de fullstendig mangle noen som helst form for pressmiddel til å få gjennom sakene sine. Stater hvor boikotter og streik har fungert har vært stater med en overveldende stor prosentdel svarte innbyggere. I Alabama, for eksempel, hvor den svært effektive bussboikotten fant sted, er nærmere 60% av innbyggerne svarte

Et motargument til bruk av vold er at saken en kjemper for kan skades når en bruker vold og vandalisme. Dette er et gyldig motargument som er spesielt treffende hvis en er en minoritetsgruppe som enkelt kan bli trampet ihjel av majoriteten som nå har gyldig grunn til å styrte ens bevegelse på bakgrunn av vold og vandalisme. Dette er noe en må ta stilling til i enhver bevegelse og en må veie hvilken retning som passer best til hver enkelt situasjon. 

Dette betyr ikke at bruken av vold i disse tilfellene er umoralsk, men snarere at de ikke har den ønskede effekten. I dagens politiske klima, derimot, har BLM bidratt til å skape en så sterk generell konsensus om at svarte blir urettferdig behandlet. Og med en så lang historie bestående av svartes frigjøringsbevegelser uten å ha oppnådd fullstendig likestilling vil ikke-voldelige demonstrasjoner ha null virkning når det kommer til å få en slutt på diskriminering av svarte. Marsjen til Washington ledet av MLK som dro med seg mellom to- og tre-hundretusen deltagere kan ikke gjennomføres igjen og igjen med håpet om at noe skal endre seg. Så hvorfor fortsetter vi, 56 år senere, med å organisere slike demonstrasjoner? Mindre demonstrasjoner? 

Alle verdens øyne er rettet mot BLM-bevegelsen så tiden er inne for å forlange forandring med en knyttet neve og gi de regjerende maktene et ultimatum: “Aksepter våre krav, ellers styrter vi dere.” Dette har BLM-bevegelsen mulighet til å kreve nettopp fordi den har skaffet seg nok støtte og nådd det høye organisatoriske nivået det har. Og viktigst av alt har den det sterke pressmidlet som de har bygget opp gjennom de voldelige demonstrasjonene og deres maktdemonstrasjon gjennom nedbrenningen av politistasjoner. Hele BLM-bevegelsen har dermed muligheten, men er også nødt, til å stå sammen om dette kravet. Uten det vil styresmaktene vente og vente til verden ser en annen retning og de vil dermed kunne fortsette som ingenting har skjedd. Borgerskapet avhenger av at disse bevegelsene forblir upolitiske og uorganiserte slik at den kan lett rekuperere og ufarliggjøres før den blir en reell trussel. 

“Vi kommer ikke til å bekjempe rasisme med rasisme, men vi kommer til å bekjempe den med solidaritet. Vi sier at vi ikke kommer til å bekjempe kapitalismen med svart kapitalisme, men vi kommer til å bekjempe den med sosialisme.” – Fred Hampton

 

Moralskt forsvarlig bruk av vold

Et syn som vil dukke opp i respons til bruken av vold er at vold er grunnleggende umoralsk og skal aldri brukes til annet enn selvforsvar. Men når teller det egentlig som selvforsvar? Er det bare når noen først, med knyttet neve, slår til deg, eller kan det være mer? Hvis du blir systematisk hindret i å tjene nok penger for å ha råd til livsviktig medisin. Er du ikke utsatt for vold da? Hvis du mister hjemmet ditt gjennom gentrifisering. Hvis du ikke har tilgang på rent vann eller nok mat. Svaret er et rungende “Ja!”. 

Alle disse eksemplene, og andre, påfører en fysisk eller mental skade og gir en rett til å kjempe for endringer, og når andre metoder er oppbrukt eller ikke er der har en rett til å gå til voldelig aksjon mot de som undertrykker en og de som forsvarer undertrykkerne. Derfor er det umoralsk å protestere voldelig for et nytt bibliotek, men moralskt å demonstrere voldelig mot fattigdom. Dette sitatet av Malcolm X får dermed en utvidet betydning:

“Vi er ikke-voldelige med folk som er ikke-voldelige med oss.”

 

Voldelige demonstrasjoner funker

Nå som vi har etablert at bruk av vold som et virkemiddel i demonstrasjoner er moralsk forsvarlig og at fredelige demonstrasjoner har begrenset bruksområde, er det på tide å bevise at bruken av vold faktisk fungerer. Jeg går likevel så vidt tilbake til mitt første poeng om ikke-voldelige demonstrasjoners begrensete bruksområde for å kunne sammenligne det med mitt siste poeng om at voldelige demonstrasjoner fungerer.

Hver dag kan en nå se fredelige demonstrasjoner bli voldelig brutt opp av politiet. Spesielt markant er demonstrasjonen foran det hvite hus som ble møtt med tåregass og batonger. At en protest så stor som denne ikke kunne forhindre Donald Trump i å bli fotografert foran en kirke bare tre minutter unna kan ikke kalles annet enn mislykket. Dette er en trend som er like gammel som demonstrasjonene selv. 

Det skal sies at fredelig demonstrasjoner kan være gode for å sette fokus på en sak, men når fokuset er der strekker de fredelige demonstrasjonene lenger ikke til. Mahatma Gandhis saltmarsj er et god eksempel på dette. Marsjen resulterte i verdensomspennende oppmerksomhet, men britenes respons var å arrestere Gandhi og flere tusen andre. Dette førte til voldelige opptøyer som fikk Gandhi løslatt fra fengsel og senere førte til at India ble erklært uavhengig. Et annet eksempel er Martin Luther King jr. sin fredelige marsj for å kreve gjennomføringen av sin plan for å hjelpe fattige. Det var ikke før etter at han ble drept og voldelige demonstrasjoner herjet landet at USAs regjering gikk gjennom med Kings planer.

Ideen om at ikke-voldelige demonstrasjoner gir oppmerksomhet mens voldelige demonstrasjoner gir forandring støttes av Daniel Q. Gillion, professor i statsvitenskap ved universitetet i Pennsylvania. Han har studert demonstrasjoner i USA fra 1950-tallet og frem til i dag. Etter sine studier konkluderer han med dette: “The reality is that—objectively examining protests—violent protest has a positive impact on political and policy change. Nonviolent protest brings awareness to an issue; violent protest brings urgency to an issue.” Hongkong-opprørene og selv USAs store stolthet, teselskapet i Boston, alle eksempler på voldelige opprør som nærmest alle stiller seg fullstendig støttende til. Disse opprørende er på ingen måte mer rettferdiggjort enn BLM-opprørene, så hvorfor er det her et krav om at de skal være ikke-voldelige?

Går vi tilbake til den nylige, fredelige demonstrasjonen foran det hvite hus trenger vi bare å dra noen få stater vestover for Washington D.C. for å se en bys demonstranter brenne ned politistasjonen sin. I Minneapolis ble brenningen av politistasjonen ikke bare noe symbolskt eller rent taktisk i kampen mot politiet der og da. Det ble en del av en seier over politiet som vil vedvare. Ved å brenne ned politistasjonen sikret demonstrantene at politiet aldri igjen kunne etablere seg som en undertrykkende makt i Minneapolis.

Å bygge en ny politistasjon vil aldri være gjennomførbart med demonstrantene som bor i Minneapolis fortsatt på vakt. Dette tvang styresmaktene i Minneapolis til å bli de første til å erklære at de skal avvikle politiet og lage en ny offentlig sikkerhetstjeneste. Dette rokket også i fundamentet til det moderne USA som politistat.

Den permanente avviklingen av politiet kan være en kilde til radikal forandring og virkelig hjelpe folkets syn på hvordan landet deres skal være oppbygd. At det skulle være byen som, etter mange netter med voldelige demonstrasjoner, brant ned sin egen politistasjon og åpner for alle disse nye mulighetene som skulle være de første til å avvikle politiet sitt kan ikke være annet enn konkret bevis på effektiviteten til voldelige demonstrering.

Hver dag blir nye tiltak gjennomført for å forhindre politiets maktmisbruk overfor svarte. Politiets fagforening i byer som Seattle har blitt sparket ut av fagforeningsorganisasjoner og for hver video lagt ut av demonstrasjonene blir politiets rykte slept gjennom gjørma. Det klareste beviset på ikke-voldelige demonstrasjoners begrensede bruksområde og at voldelige demonstrasjoner fungerer er at disse radikale forandringene og den hyppige dreiningen av folkets syn på politiet aldri har blitt sett som følge av ikke-voldelige demonstrasjoner og er uten likestykke bortsett fra de voldelige demonstrasjonene som følge av MLKs mord. Så stå sammen med deres svarte kamerater i deres voldelige demonstrasjoner eller vær medskyldig i deres videre undertrykking, nå uten å kunne rettferdiggjøre din passivitet med fordømmelsen av vold.

About redaktør

Historiestudent og Marxist.

View all posts by redaktør →

5 Comments on “Debatt: Til forsvar for voldelige demonstrasjoner”

  1. Ikke rare debatten her, men klart: sånn blir det jo når man ikke slipper til meninger man ikke liker. Sosialister like ikke å bli motsagt eller å få høre at den forkvaklede ideologien deres hører hjemme på historiens skraphaug sammen med nazismen.

      1. Ja, dette ene innlegget. To andre innlegg jeg skrev ble ikke godtatt da de nok inneholdt litt for mye fakta for marxistene som driver denne siden. De vil ikke ha at de sanne, ekle fakta om BLM kommer frem, eller få høre at den sinnssyke ideologien deres er direkte ansvarlig for 100 millioner døde de siste 100 år. Men det er sosialister i et nøtteskall da: lyve så de tror det selv… ja og promotere vold da selvsagt. Skam dere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *