Kupp og reaksjon i Bolivia og Venezuela

Añez klamrer seg til makten

Tysdag forrige uke innførte nasjonalforsamlingen i Bolivia en ny valglov, som setter en frist på 90 dager for å avholde neste presidentvalg (TeleSUR). Valget skulle etter planen ha vært gjennomført søndag 3. mai.

Vedtaket om ny valglov ble umiddelbart avvist av den selvutnevnte presidenten Jeanine Añez, som kom til makten gjennom et kupp i fjor. Hun begrunner avgjørelsen med at det av helsemessige hensyn ikke er mulig å gjennomføre presidentvalget i august, slik den nye loven foreskriver, og at valget tidligst kan gjennomføres i september.

Kritikere påpeker at Añez planlegger å gjenåpne landet for økonomisk virksomhet i løpet av mai, og at den egentlige grunnen til at hun ønsker å utsette valget er for å forlenge regjeringstiden til kuppregjeringen.

Latin-Amerikagruppene sier at Añez “bruker koronakrisen for å befeste makten på ubestemt tid. Onsdag 29. april vedtok landets parlament en ny lov som setter 3. august som siste lovlige frist for å avholde presidentvalget.” (LAG)

Jeanine Añez erklærte seg president i Bolivia etter at den tidligere presidenten, Evo Morales, ble presset av militæret til å gå av 10. november i fjor. Den tidligere presidentens avgang kom som følge av voldelige demonstrasjoner og anklager om valgfusk. Morales hadde allerede inngått løfte om nyvalg da han ble tvunget til å gå av.

Les også: “Nei til kuppet i Bolivia!”

Rambo-aktig kuppforsøk i Venezuela

Også i Venezuela har situasjonen vært dramatisk den siste uken. Søndag og mandag ble 14 leiesoldater arrestert da de forsøkte å innta landet i det som har blitt kalt “Operasjon Gedeon”. Operasjonen startet fredag 1. mai, da en styrke på 60 soldater dro med båt fra Colombia mot Venezuela. Søndag morgen forsøkte 14 soldater å gå i land i La Guaira, nord for Caracas. Av disse ble 8 arrestert og 6 drept.

Eit nytt invasjonsforsøk ble stanset mandag morgen, og to leiesoldater med US-amerikansk statsborgerskap arrestert. Totalt har venezuelanske sikkerhetsstyrker arrestert 23 personer i forbindelse med invasjonsforsøket den siste uken.

Den fremste planleggeren bak operasjonen var Jordan Goudreau, en veteran fra de US-amerikanske spesialstyrkene, mens Antonio Jose Sequea var operasjonens kommandant. Sistnevnte deltok i det mislykkede militærkuppet 30. april i fjor.

Juan Jose Rendon, ein Miami-basert rådgivar for opposisjonslederen Juan Guaidó, hevder at operasjonen var utført på ordre fra Guaidó, noe kupp-presidenten benekter. Guaidó har tidligere uttalt at militær intervensjon er en løsning “på bordet”.

Gideon-operasjonen står uansett i sammenheng med kuppforsøket i 2019, da Juan Guaidó erklærte seg selv som landets legitime president. Dette skjedde like etter at Nicolas Maduro, landets valgte og fungerende statsleder, ble innsverget som president for andre gang etter valget i 2018. USA var raskt ute med å anerkjenne kupp-presidenten.

Juan Guaidó sitt daværende parti Voluntad Popular fikk ikke stille til presidentvalget i mai 2018, da dette bare var åpent for parti som hadde stilt til kommunevalget året før. Voluntad Popular og to andre opposisjonspartier boikottet derfor valget, og erklærte valgseieren til Maduro som illegitim.

Etter et mislykket forsøk på militærkupp 30. april i fjor har populariteten til Guaidó sunket.

Venezuela har siden slutten av Hugo Chávez’ regjeringstid vært offer for en stor økonomisk krise mye på grunn av inflasjon som forverret seg da Maduro tok over. Siden krisen startet rundt 2010, har landet vært preget av demonstrasjoner som krever tilgang til mat og medisiner. Hyperinflasjonen, som i 2019 overskred 10.000.000%, er forårsaket av overdreven pengetrykking, underskuddsbudsjettering og fallende oljepriser. Omtrent 90% av de venezuelanske statsinntektene kommer fra oljeindustrien.

USA har forverret situasjonen med sanksjoner rettet mot Venezuela. Nylig har USA fryst av alle de venezuelanske myndighetenes aktiva i USA og sperret for transaksjoner med amerikanske statsborgere og selskaper. Målet med sanksjonene er å svekke president Maduro og innføre en USA-vennlig regjering, men den menneskelige kostnaden er høy. I 2019 var mer enn 300.000 mennesker i livsfare på grunn av mangel på medisiner og tilgang på behandling.

At USA støtter kupp i Latin-Amerika og presser progressive regjeringer er ingenting nytt. Siden 1800-tallet har USA brukt kanonbåtdiplomati og behandlet Latin-Amerika som sin egen bakgård. Dette er best eksemplifisert i de såkalte “bananrepublikkene”

Som reaksjon på “Den rosa bølgen” på begynnelsen av 2000-tallet, hvor det ble valgt venstrepopulistiske regjeringer i blant annet Brasil, Ecuador, Venezuela og Bolivia, har USA igjen gått til verks for å knuse venstresiden. Redskapene har vært militær og økonomisk destabilisering, sanksjoner og embargo.

“Make the economy scream”, som Nixon sa.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *