Kutt husleien for folk flest!

Av Henrik Madsen og Vegard Holtås
Raudt Studentlag i Bergen.

Innlegget er også trykt i Klassekampen 5. mai 2020, og publisert på nett (betalingsmur).


De siste ukene har det blitt meldt i flere aviser om at mange små og mellomstore bedrifter sliter med å få betalt husleien. På Stortinget har Bjørnar Moxnes (Rødt) og Audun Lysbakken (SV) bedt regjeringen om å stille krav om kutt i husleieinnkreving fra de store eiendomsbaronene. De frykter at store deler av krisepakken til næringslivet kan ende opp med å gå rett i lommen til eiendomsbaronene.

Dette er ting vi er enig i. Men i denne debatten føler vi at det er et for snevert fokus på bedrifter, i stedet for enkeltpersoner. Mens regjeringen foreslo kutt i formueskatten for å stimulere økonomien, ble studenter nedprioritert. Lavtlønnede, som ofte er avhengige av å leie bolig, har blitt spesielt hardt rammet av permitteringer. For de fleste studenter er leien den største månedlige utgiftsposten, og vi kan anta at dette gjelder for mange andre lavtlønnede.

Både stat og kommune må komme på banen. Vi kan ikke krysse fingrene og håpe på at eiendomsbaronene skal vise velvilje. Før krisen var det mange som slet med å få betalt husleien. Nå som mange står uten jobb og inntekter, risikerer mange voksne å måtte flytte hjem igjen til sine foreldre.

Nasjonalt må regjeringen følge Rødt og SV sine anbefalinger, og utvide kuttene til å gjelde alle private utleieboliger. I tillegg må leien på kommunale utleieboliger kuttes. Per dags dato krever mange kommuner med det de kaller for «gjengs leie», som betyr gjennomsnittet av markedsprisen i området.

I USA ser man at tusenvis av folk organiserer en leiestreik, under navnet Rent Strike 2020. Dette har ført til gode resultater. Dette har kommet som en følge av årevis med synkende boligkvalitet og økende leiepriser. De frafalte inntektene som følge av koronakrisen var dråpen som begeret til å renne over.

Lignende tendenser ser vi også i Norge. Boligprisene har lenge vært for høye i de store byene, og mange må ta til takke med helsefarlige boliger og urimelige leiekontrakter. Krisen gjør vondt verre. En slik bevegelse har altså potensiale i Norge også, men da er det viktig at folk organiserer seg kollektivt, stiller tydelige krav, og ikke aksjonerer som enkeltpersoner.

Den økonomiske krisen og helsekrisen vi er inne i nå, gir oss muligheter til å tenke nytt om boligpolitikk. Mange bør nå få en vekker om at yrkesutleierne er en mer eller mindre parasittisk gruppe. På borgerlig side sier man gjerne at utleierne «gir folk bolig» og at de «leverer en tjeneste» som folk er villige til å betale for. I realiteten er det omvendt. Utleiere som eier eiendommer de ikke selv har tenkt å bo i, er avhengige av lønningene til leietakerne. Om ikke det var for leietakerne, hadde ikke utleier hatt råd til eiendommene sine.

Videre kan en innvende at utleiere gjør en samfunnsnyttig jobb, fordi de betaler for vedlikehold og reparasjoner. Men dette betyr bare at utleier er et unødvendig mellomledd mellom leietaker og vedlikeholdstjenester. Om boligene var i offentlig eie, kunne man hatt et felles fond for å betale for reparasjonstjenester – uten å måtte betale for utleiere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *