Forslag om ny E-lov tillèt masseovervaking

Oppdatert 07.05.2020. Se botnen av artikkelen for retting.


Stortingets Utanriks- og Forsvarskomité behandlar for tida eit forslag til ny “E-lov” (Lov om Etterretningstenesta).

Lovrevisjonen starta i 2017, etter at EOS-utvalet (Stortingets komité for Etteretnings-, Overvakings- og Sikkerheitsteneste) stilte spørsmål ved om Etteretningstenesta sin praksis er i tråd med det gjeldande lovverket. Lov om Etterretningstenesta forbyr overvåking retta mot norske innbyggarar:

Etterretningstjenesten skal ikke på norsk territorium overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer.
Lov om etterretningstjenesten – §4

Dermed er det tvil om Etterretningstenesta har rettsleg heimel til å samle inn informasjon om kommunikasjon mellom norske borgarar og utlandet, så kalla “digitalt grenseforsvar”.

Etterretningstenesta er underlagt Forsvaret, og skal verne staten mot ytre trugsmål — i motsetning til Politiets tryggingsteneste (PST), som driv innanlands overvaking.

 

Etterretningstenesta driv overvaking både ute og “heime”

Utanfor Hønefoss har Etterretningstenesta ein av dei mest avanserte lyttestasjonane i verda (NRK). Denne er bygd opp med støtte frå den amerikanske sikkerheitstenesta NSA, og var strengt hemmeleg fram til 2016.

Overvakingsanlegget er ein integrert del av NATO sitt krigsmaskineri, og ein reiskap i den så kalla “krigen mot terror”. Norsk overvaking har vore instrumentell i krigen i Afghanistan:

I et dokument datert 2013 kommer det fram hvordan NSA skryter av Norge for bidraget til overvåking i Afghanistan. Norge skal der blant annet ha bidratt med mer enn halvparten av alle rapportene knyttet til myndighetspersoner i landet. (NRK)

Med andre ord — kvar gong ein afghanar blir dronebomba, er sjansen stor for at plasseringa hans blei funne med norsk overvakingsutstyr.

Anlegget ved Hønefoss samlar inn informasjon om “grenseoverskridande kommunikasjon”, det vil seie kommunikasjon mellom norske borgarar og utlandet. Både metadata og innhaldsdata blir lagra. Metadata er informasjon om kven ein har kommunisert med, når kommunikasjonen fann stad, korleis kommunikasjonen gjekk føre seg med meir. Innhaldsdata er alt som ikkje er metadata, inkludert innhaldet i meldingar og telefonsamtaler.

Det nye lovforslaget inneber at E-tenesta kan samle inn metadata “i bulk” – det vil seie at dei kan samle inn store mengder data sjølv når det ikkje føreligg konkret mistanke om ulovleg verksemd. I 2018 blei Storbritannia dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for ein liknande praksis med bulkinnsamling av data (NHRI).

For å samle inn innhaldsdata, må E-tenesta ha ein grunngitt mistanke om lovbrot.

Likevel er skiljet mellom metadata og innhaldsdata noko oppkonstruert. Ofte kan metadata gi sterke indikasjonar på kva innhaldet i kommunikasjonen handlar om.

Det er viktig å merke at mykje kommunikasjon mellom norske borgarar går gjennom utlandet. Det vil seie at Etterretningstenesta kjem til å samle inn store mengder metadata om kommunikasjon mellom norske innbyggarar, sjølv om målet er å fange opp “grenseoverskridande kommunikasjon”.

E-tenesta driv allereie overvaking av norske innbyggarar som kommuniserer med utlandet. Vi veit ikkje kor mange nordmenn som har “havna på liste” fordi datatrafikken deira har vore innom t.d. Iran eller Syria. Det nye lovforslaget frå Forsvarsdepartementet, som for tida blir komitébehandla, inneber legalisering av ein praksis som allereie pågår.

Les også: FHI har lansert overvakingsapp — fleire er skeptiske

Høyringsnotat får kritikk

Forsvarsdepartementet har sendt det nye lovsforslaget på høyring, saman med eit omfattande høyringsnotat. Dette inkluderer mellom anna grunngjeving for forslaget, ei utgreiing om overvakingspraksisen i andre land, og korleis Forsvarsdepartementet oppfattar den tryggingspolitiske situasjonen.

Høyringa har mottatt fleire titals høyringgsvar. Ikkje alle er like nøgde med lovforslaget.

Norsk Presseforbund påpeiker mellom anna at høyringsfristen er for kort til at offentlegheita kan setje seg godt nok inn i dokumentet og vurdere korleis lovforslaget vil påverke personvernet, rettstryggleiken og ytringsfridommen. Derfor føreslår dei å utsetje heile behandlinga av lovforslaget.

Eit viktig poeng i høyringssvaret til Presseforbundet er at “tilrettelagt innhenting” av metadata er i strid med kjeldevernet, og kan avskrekke kjelder frå å ta kontakt med media:

Bare vissheten om at denne type data kan bli innhentet og lagret har i seg selv en avskremmende virkning overfor kilder. Potensielle kilder må ta dette med i vurderingen av om man skal gå videre med opplysninger, og dette alene kan være nok til at man velger å ikke gjøre det. Går forslaget gjennom i sin nåværende form, blir det vanskelig for mediene å garantere at vår kommunikasjon med kildene ikke i en eller annen form, havner hos E-tjenesten.

Menneskerettsorganisasjonen Amnesty International har også gitt høyringssvar. Dei

advarer mot at et slikt tiltak kan bidra til at personer lar være å benytte seg av helt lovlig kommunikasjon eller informasjonssøk, fordi de frykter at det kan bli fanget opp og brukt mot dem. Dette vil spesielt ramme personer som føler seg utsatt for mistenkeliggjøring fra før, for eksempel på grunn av sin religiøse eller etniske bakgrunn eller sine politiske holdninger. (vår utheving. — Red.)

Dei påpeiker også at skiljet mellom metadata og innhaldsdata er kunstig, sidan “informasjon om hvem en enkeltperson har kommunisert med til hvilken tid og via hvilke kommunikasjonsmidler, kan avsløre mange intime detaljer om denne personens liv, ikke minst når forskjellige sett med metadata kombineres.”

Både Presseforbundet og Amnesty åtvarar mot ein så kalla “nedkjølingseffekt”. Det vil seie at folk lar vere å ytre seg i frykt for dei eventuelle konsekvensane, sidan dei veit at dei kan bli overvaka.

 

Demonstrasjon mot masseovervaking i Trondheim

I samband med det nye forslaget til E-lov, blei det haldt demonstrasjon mot masseovervaking i Trondheim på 1. mai under parolen “Nei til digital masseovervåkning”. Den anarkistiske aktivistgruppa “1984 Affinity Group” arrangerte demonstrasjonen. Ifølgje aktivistane var dei nøye med å følgje smittevernreglane til styresmaktene, og haldt minst ein meter avstand til kvarandre og andre gjennom heile demonstrasjonen.

Vi har bedt aktivistgruppa om å fortelje oss litt om bakgrunnen for demonstrasjonen. Ein av aktivistane har sendt oss denne fråsegna:

1. mai stod vi utenfor Trondheim Torg og demonstrerte mot den nye etterretningsloven. Vi kunne ikke sitte hjemme, når vi visste at denne loven kunne bli godkjent rett under våre neser uten en god, offentlig debatt. For debatten har uteblitt, og folk flest aner ikke hva som snart kommer til å skje. Om denne loven blir godkjent vil vi bli en overvåkningsstat. For så inngripende og altomfattende er loven.

Etterretningstjenesten vil med denne loven få hente inn all kommunikasjonsdata som går inn og ut av Norge. Deres mandat er å kartlegge og motvirke ytre trusler, de kan ikke etterforske norske borgere. Vår kommunikasjon, både innhold og metadata, blir likevel lagret og tilgjengelig hos E-tjenesten. Dette er et klart brudd på grunnlovsparagraf §12 om vern av privatliv og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. E-tjenesten mener vi skal stole politikerne når det kommer til å misbruke loven. Kontroll av E-tjenesten blir utført av EOS, et organ valgt av Stortinget. Med 7 personer på deltid kontrollerte de i 2019 E-tjenesten 6 ganger. Med fire nye årsverk dette lovforslaget innebærer, vil det ikke være nok arbeidskraft til å føre tilsyn i forhold til den mengde data som blir innsamlet. Vi krever at vi skal sikres i lovteksten, ikke kun av politikere og kontrollorgan som er utnevnt av Stortinget.

Så kan man jo si at sålenge man ikke gjør noe galt, så er det vel ikke farlig. Hadde det vært greit at postmannen leser posten din før du får den? Når en hel befolkning føler seg overvåket vil det over tid skje en nedkjølingsprosess, altså at man blir forsiktig med å være seg selv og å ytre sine meninger. Det vil igjen påvirke våre demokratiske prosesser. Vi demonstrerer fordi vi vil at folket skal vite hva som kommer. Vi vil at alle skal få en mulighet til å delta i debatten om hvordan vi vil at vårt samfunn skal være. For dette er ikke bare en kamp mot en dårlig utredet og skrevet lov. Det er en kamp for ytringsfrihet og retten til å være privat. Det er en kamp om vår fremtid som et reelt demokrati.

Neste demo er 17. mai i Trondheim. (Vår utheving. —Red.)

 


Merknad frå redaksjonen: vi har ikkje lese heile høyringsnotatet, då dette er på nesten 400 sider og svært omfattande å setje seg inn i. Dei interesserte kan laste ned høyringsnotatet frå Regjeringa si nettside. Om den vakne lesaren skulle finne feil i denne artikkelen, ber vi om at hen tar kontakt med oss.

Merknad 07.05.20: Vi har fått tilsendt ei retting på mail, som vi har valt å sitere:

Hei,

Leste akkurat saken deres om den nye overvåkingsloven. Det er en bra sak, men det ser ut som forfatteren blandet ulike lovforslag sammen. Det eksisterer to utgaver av “ny lov om etterretningstjenesten”, den første fra 2018 den andre (og inntill videre endelige) fra i år. Det er derfor feil når forfatteren skriver i avsnittet “Høyringsnotat får kritikk” at lovforslaget er sendt på høring. Høringsnotatet som det refereres til gjelder loven fra 2018. Videre er det heller ikke riktig at Amnesty kritiserer den nye loven fra i år. De har, såvidt meg bekjent, ikke kommet med noen uttalelse. 2020-loven har heller ikke blitt sendt til høring, og jeg har ikke funnet noe som tyder på at den vil sendes på høring. Om man leser litt i lovforslaget (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-80-l-20192020/id2698600/) ser man at regjeringen refererer til høringsrunden og har gjort “forbedringer” i loven på bakgrunn av disse.

Når det er sagt mener jeg ikke at kritikken deres er urettmessig og at den nye loven egentlig er noe bedre enn den gamle. Men saken hadde tjent på å være klar på at kritikken som kom i høringsrunden ikke gjelder 2020-loven, men den gamle 2018-loven. Både datatilsynet og redaktørforeningen har for øvrig gått ut og kritisert 2020-loven, og sagt at den ikke på langt nær bøter på de kritikkverdige tingene fra høringsrunden i 2018.

2 Comments on “Forslag om ny E-lov tillèt masseovervaking”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *